Det siste året har jeg oftere og oftere vært åpen om vårt ønske om å bruke surrogat for å kunne få barn. I mange sammenhenger har dette vekket avsky, sinne, kommentarer men også hyggelige tilbakemeldinger, og ikke minst mange vennlige spørsmål fordi kunnskapen er så liten rundt surrogati.

Senest for noen dager siden ringte min bestefar meg etter at jeg sendte han linken til et tidligere innlegg jeg har skrevet rundt vårt ønske om barn.

Han ringte fordi han lurte, han lurte på hva dette innebar. Hvordan foregår prosessen med surrogati? Kjøper man “full” pakke og bare venter på å få barnet levert? Hva må vi gjøre oppe i alt dette osv. Ja han turte, turte å stille de spørsmålene som kan høres dumme ut, og som sikkert av noen kan oppleves som negative men som av meg oppleves som utrolig befriende, fordi han turte å spørre spørsmålene som flere burde gjøre før de fordømmer andres handlinger.

Kvinneundertrykkende og egoist
Til sammenligning var jeg på et arrangement i høst der diskusjonen rundt surrogati kom opp og følelsene for enkelte tok helt overhånd. Jeg ble irettesatt av en kvinne, som jeg trodde var en partikollega men som tydeligvis mente noe helt annet om meg som person. Ikke var jeg bare kvinneundertrykkende, men jeg var faktisk et av de mest egoistiske menneskene hun noen gang hadde møtt, fordi jeg ønsket meg barn så mye at jeg så surrogati som den eneste muligheten.

Når jeg snudde på dette og spurte; “Men skjønner du at jeg føler det som diskriminerende når alt du trenger å ha er en livmor, så får du faktisk hjelp av staten til å få barn? Skjønner du dobbelheten i dette? Slik jeg opplever loven så har norske kvinner RETT til å få barn, men menn ikke har noen rettigheter annet enn å kunne stille opp som sæddonor!”

Dette var noe av det dummeste hun hadde hørt og viste bare hvor egoistisk jeg var, for ikke å snakke om at det som jeg ønsket å gjøre var ikke bare å bryte norsk lov gjennom å bruke surrogati, men jeg var til og med villig til å bryte menneskerettigheter gjennom å betale for menneskehandel av barn!?!

Det var da jeg datt ut av debatten. Menneskehandler for meg handler om helt andre ting. Det handler om ren utnyttig av mennesker for egen profitt, ja jeg ser viljen til å koble menneskehandel opp mot surrogati, men det er da virkelig ikke sånn at jeg sitter i Norge, fyller ut et skjema på nett og 9 måneder senere kommer det en baby fra FedEx som leveres på døren, med et kort som sier : Congrats, ur now a dad!

Når jeg foreslo at vi kunne åpne for nasjonal surrogati-system i Norge, der jeg mener at staten ikke skal betale for det så fikk jeg følgende argument tilbake: “Jaha, så du er for at de priviligerte skal kunne få barn siden de har penger!?!” -Nei det er jeg ikke, men hva med å åpne for surrogati innad i en familie da, slik at en søster kan bære fram barnet for sin homofile bror, eller ufrukbare søster?
“Ja igjen der seg du hvor egoistisk du er, du er for dette fordi du er så priviligert å ha noen i familien som er villige til å stille opp. Nå nei du, egoist er du, som bare tenker på deg selv. Hva med de som ikke har familie, de skal ikke få barn de da!?!”

Og her sluttet diskusjonen.

Surrogati – følelser og ønske om “normalitet”
Dessverre så slutter den ikke her. For det er slike argumenter jeg møter, spesielt fra andre kvinnelige skeive, som jeg jublet sammen med når retten til å få kunstig befruktning i Norge også for lesbiske ble vedtatt.

Dette handler ikke om at skeive skal stå sammen, eller om at surrogati er en kamp for homofile, for det er absolutt ikke en kamp for homofile. Majoriteten som benytter seg av surrogati hvert år er hetrofile par som ikke har andre muligheter. Ofte er det fordi kvinnen ikke kan bære fram barn selv, det har vært sykdom, man er for gammel til adopsjon osv.

Surrogati handler faktisk KUN om følelser. Ønsket om å få egne barn, på lik linje med de fleste andre som får barn, men som gjør det på den “enkle” måten ved å ha seg naken i en seng

Hverken jeg eller min kjære er guruer på hvordan surrogati fungerer, men det vi vet er at vi er opptatt av å ha en kjent eggdonor, ha kontakt med surrogaten og at en av oss bli biologisk pappa. Vi er opptatt av at vårt barn skal få de samme rettighetene som andre barn, de beste oppvekstvilkårene og to kjærlige og oppmerksomme fedre, slik som et barn har behov for og fortjener.

Er vi egoistiske? Ja klart vi er det. Vi er like egoistiske som alle andre mennesker som går til sengs for å få barn, som får hjelp av helsevesenet gjennom kunstig befruktning og like egoistiske som de som jobber i årevis før de får et adoptivbarn. Så egoistiske er vi også. Forskjellen er at vi trenger hjelp av en kvinne til å bære fram vårt barn. En kvonne som vi ønsker å ha kontakt med etter at barnet er født, fordi det kan være viktig for barnet når det vokser til, en kvinne som blir godt ivaretatt fø, under og etter at hun hjelper oss. En kvinne som er et eget individ og tar sine egne valg og som SELV velger å hjelpe Marius og Alex “in little Norway” til å få barn.

Hvor vi står i vår prosess er ikke det viktigste, men hvor lovverket står betyr noe:
- Sæd = betyr ikke spesielt mye, er jo bare svømmere
- Egg = rør dem ikke! Det helligste som finnes!
- en Kvinnes livmor = Helligere enn jomfu Maria selv. Om så kvinnen selv velger å hjelpe noen så gjør hun dette fordi Marius og Alex fra Norge har tvunget henne til dette! De er kvinneundertrykkere. Så det så!

Ja jeg setter det litt på spissen fordi det er slik jeg oppfatter debatten som går.

Helt til slutt så er det jo gledelig at 57% av de spurte i en undersøkelse er positive til surrogati. http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7284633

At undersøkelsen videre spør om man er positiv til å bruke kvinner fra fattige land som surrogater er litt flåsete, for det undergraver hva vi som “ønskeforeldre” faktisk er opptatt av. Alle de jeg har møtt som har benyttet seg av surrogat eller som er i prosessen/skal gjøre det er veldig opptatt av hvordan surrogatens rettigheter blir fulgt opp. Da med tanke på helse, forsikring, bolig, familie før, under og etter svangerskapet. Det er derfor mange velger USA, fordi enn så lenge er nok USA det landet som best ivaretar rettighetene til alle involverte parter, ikke bare oss som betaler for det!

Jeg har ikke fasiten på noe, men jeg skulle ønske at jeg og Alex kunne få barn uten å gjøre oss per definisjon kriminelle i prosessen.

P.S Til opplysning. Nei vi kan ikke adoptere barn. Jeg er, som ganske kjent, et barn av en rusmisbruker. Jeg har vært i barnevernet fram til jeg var 20 år og har valgt å ta imot hjelp fra psykolog slik at jeg ikke skulle risikere å få “senskader” på grunn av min oppvekst. Mao har jeg vært innenfor psykiatrien og er per definisjon utelukket som adopsjonsforelder.

Beklager for evt skrivefeil.

Samtidig så hører vi nordmenn på tv, radio og ikke minst i de store avisene som forteller, litt fortvilt, over at de ikke kommer seg hjem.For det er fortsatt kaos på spanske flyplasser søndag 5.desember.

Enkelte har derimot en litt mer “sunn” holding synes jeg: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10027905

Nei vet du hva, jeg har faktisk ikke så mye sympati for de som sitter fast i Spania, jeg har derimot STOR sympati for de som skulle reist fra kulden og ned til varmen, det er DE det er synd på!

BTW – når vi reiser til Mexico 21.februar så klager ikke jeg om det kommer mer aske fra Island som gjør av vi må utvide ferien med noen dager ekstra altså…… *herved bestilt mer aske ca 1.mars 2011*

M

I tillegg så skal ekteskap, hundeliv og familieliv opprettholdes og pleies innimellom alt:) Sliten sa du? Joa, men herregud så gøy det har vært! å kunne jobbe i organisasjonen Barn av rusmisbrukere-BAR har gitt mye, men mest av alt har jeg funnet en plass der jeg kan bruke av mine egne erfaringer rundt det å vokse opp med en mamma som var rusmisbruker.

En jobb der mine opplevelser, tanker og følelser faktisk blir tatt like seriøst som om jeg hadde mange år med høyere utdannelse (noe jeg absolutt ikke har…burde kanskje gjøre ferdig VGS først ) gir en egenverdi i seg selv. Derfor er jeg veldig fornøyd med alt det som året har innehold, på godt og (litt)vondt.

Jeg har mange ganger savnet en kanal der jeg kan lufte de opplevelsene, dilemmaene og tankene som jobben gir meg. Derfor tror jeg det er på tide at jeg tar litt tak i meg selv og begynner å bruke bloggen som en kanal for å dele mine erfaringer fra jobb og privaten.

Ja det tror jeg blir bra:)

Så da ønsker jeg deg en riktig god 2.søndag i advent med dette bildet og ord:

Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.
De står og lyser for seg selv
og oss som er tilstede.
Så tenner vi to lys i kveld,
to lys for håp og glede.

Det skal kjøres langt i jula for å være noen dager sammen med svigers i nord, derfor er kjøreruta lagt ved!

Location:Karlstadgata,Oslo,Norge

God Jul og et riktig godt nytt år ønskes fra meg til alle lesere! Tusen takk for at jeg kan dele mine rare tanker her inne og få kommentarer tilbake:) Åpne diskusjoner er alltid bra, da lærer jeg mye nytt:)

Takk for et spennende 2009,og la oss håpe 2010 blir enda bedre!

Mvh Marius

Det jeg derimot har vanskeligheter med er måten FHN bruker “plata-folket,” i forbindelse med diskusjonen rundt legalisering/avkriminalisering av cannabis.

Jeg har vært frivillig på rusfeltet siden 1998. Jeg har vært ansatt i fulltid i forskjellige organisasjoner på feltet siden 2005 og jobber i dag i organisasjonen Barn av rusmisbrukere-BAR, som jeg selv har vært med å stifte. Et av de viktige punktene vi diskuterte når vi stiftet BAR var om organisasjonen skulle ha en politisk plattform eller ikke. Det valgte vi å ikke ha, fordi vi mener det er viktig at den enkeltes stemme og holdning får komme fram, basert på egne erfaringer i sin oppvekst med en forelder(eller flere) som har/hadde et rusmisbruk. Derimot så var vi tydelige på i vedtektene at organisasjonen er imot en lovendring som innebærer at rusmidler(alkohol, narkotika, medisin/piller) ble mer tilgjengelig. Sånn sett er BAR imot en legalisering, men har ikke tatt en prinsipiell holdning i forhold til avkriminalisering/dekriminalisering eller andre reguleringer som ikke innebærer endring av lovverket.

Da er det vel ganske inneforstått at jeg skriver dette innlegget som min egen mening.(Ganske så rart at jeg må forklare at dette er min personlige holdning, når jeg skriver på min personlige blogg, men klok av skade osv)

Tilbake til tråden. Det jeg synes er vanskelig, gang på gang, er når argumentet om at de svakeste blir kriminalisert pga sin “sykdom.” Derfor må vi gjøre cannabis lovelig, i tillegg til å dele ut heroin. Jeg skjønner ikke denne argumentasjonen…

I mine barne- og ungdomsår der vårt hjem(mammas og mitt) til tider var fylt opp med rusmisbrukere som misbrukte det meste fra A-Å har jeg aldri hørt noen si at livet ville vært bedre om bare hasjen var legalisert. Etter hvert som jeg ble eldre spurte jeg også disse fantastiske menneskene, for det er det virkelig rusa eller ei i forhold til meg, om hva de mente om legalisering av cannabis/hasj. Den eneste som syntes at legalisering ville vært en god ide i Norge var “han ene” som hadde en forretningsplan om hvordan han skulle bygge sin norske coffe-shop. Ellers var ingen for legalisering, men en del var for avkriminalisering av små(5-10 g) kvanta til eget bruk, med et streng regime som burde inneholde 18 eller 20års grense og kraftige bøter hvis du hadde noe på deg og var under alder, eller om du hadde mer enn den “lovlige” dosen.

Det er derfor jeg noen ganger undrer på hvem og hva er det egentlig som er målgruppen til FHN? Er det de svakeste av de minst respekterte i vårt samfunn, eller er det egentlig den generelle retten til å få putte i deg det rusmidlet du vil, uten at samfunnet skal lege seg opp i det?

FHN har vært ute og kalt den norske narkotikapolitikken for rasistisk, fordi khat( som er et mye brukt rusmiddel(narkotisk sådan i følge FN) brukes av (i all hovedsak) somaliere. Håkon Haugli i AP mente dette måte slås ned på, noe FHN v/Knutsen viste hvor rasistisk politikken i Norge er. “Nordmenn har alkohol som førstevalg av rusmidler, somaliere har khat. Det drikkes mer alkohol blant nordmenn der arbeidsledigheten er høy og det tygges mer khat blant somaliere der arbeidsledigheten er høy. Det er ren og skjær sosial rasisme å kriminalisere somalieres livsstil.” Var et godt og fengende argument som ble brukt både på radio, tv og aviser.

Jeg mener at FHN gjør en veldig bra jobb på mange punkter. FHN har fått økt fokuset på manglende boliger, akuttplasser, behandlingsplasser og mangelen på respekten ovenfor syke mennesker, DET er fantastisk bra jobbet, men det blandes for ofte, for min smak, sammen med kampen for individets rett til å gjøre det man vil, så lenge man “ikke plager andre.”

Jeg er absolutt ikke en forkjemper for det strafferettssytemet vi utøver ovenfor mennesker som kommer bort i/ bruker narkotika. Jeg mener at fengsel og forelegg er en forenkling av hele politikken, for politikken og intensjonen med lovverket BØR være forebygging og behandling. Fengsel, bøter og evig oppføring i strafferegisteret er hverken forebygging eller behandling, og sånn sett burde vi se på praksisen med påtaleunnlatelse med vilkår, slik som i Portugal. Det innebærer at vi tar utgangspunkt i den enkeltes situasjon, en bruker skal behandles som en bruker og ikke som en dealer som ofte er et ledd av en kynisk “bransje,” med helt andre intensjoner enn å overleve hverdagen.

Skal vi dreie debatten over strafferetstiltak må vi slutte å bruke legalisering av cannabis som et argument for å bedre situasjonen for de svakeste, noe som alt for ofte skjer:

Vil legalisere narkotikabruk

Cannabis bør legaliseres

Derfor er avkriminalisering og gratis heroin til tunge misbrukere fornuftig

Debatten rundt cannabislegalisering hadde også klart seg fint uten følgende tåpelige utsagn;
“Det er urovekkende å vokse opp i et samfunn med en politistyrke som er så psykopatisk at den bryter seg inn og arresterer mennesker som velger å sitte inne i fred og ro og røyke cannabis i stedet for å rave fulle rundt i gatene.”

Jeg vil gjerne komme i kontakt med de menneskene som opplever den norske politistyrken så psykopatiske at de bryter seg inn i hjemmet, KUN for å arrestere deg som sitter deg med 5 gram hasj, og det er det ENESTE du har gjort. Jeg har vokst opp i et hjem med jevnlige razziaer, absolutt ikke en hyggelig opplevelse, men så gjorde mamma og hennes nære omgangskrets ganske så mye annet enn å BARE røyke cannabis. Som sagt: Ta kontakt med deg hvis du opplever politi som bryter seg inn i hjemmet ditt uten at du har gjort noe annet enn å røyke en joint, da vil jeg nemlig gjerne anmelde politiet for en rekke lovbrudd som de utfører!

Svar på innlegget over:
Frihet eller forutbestemt framtid?

Frihet og cannabis

Det er også synd at i cannabisdebatten så skal man skille politiske motstandere med utsagn og karakteristikker som ikke hører hjemme i den vanlige politiske debatten, spesielt når en tidligere misbruker rakker ned på meningene til en annen tidligere misbruker:

Professor vil legalisere (basert på pressemelding fra FHN)

Legalisering en dårlig ide

Manglende kunnskap

Om manglende kompetanse

Dette er ikke et innlegg som er skrevet for å sverte Knutsen eller hans forening FHN. Den er skrevet for å lufte det litt vanskelige rundt hele debatten om cannabis, mine vanskeligheter vel og merke. Jeg har en bunnsolid tro på at vi alle ønsker det samme for hvert enkelt menneske som sliter med rusmisbruk. Mindre skader, bedre behandling, behandlingskapasitet til alle som trenger og vil, en økt respekt og bedre ivaretakelse av den enkelte misbruker og de pårørende rundt. Derfor hadde det vært enklere om organisasjonene på feltet ikke skulle dekke alle mulige fagfelt innenfor rusdebatten samtidig, hold debatten rundt de tyngste unna debatten om cannabislegalisering, for i praksis, ute på gata henger det ikke sammen. I alle fall ikke for min del.

NB! For å presisere igjen: Dette er min personlige mening og hverken skal eller kan knyttes til min jobb i organisasjonen BAR.

Jeg har ikke tenkt å gå så mye inn på selve filmen, den bør du nesten se selv. At man bruker “Engelen” som et påskudd til enda en ny heroindebatt synes jeg derimot er viktig at man forholder seg noe kritisk til. Av de nesten to timene som filmen varer er det svært lite som handler om selve misbrukerlivet til hovedpersonen. Meste parten av filmen handler faktisk om veien til å bli en misbruker, en ødelagt barndom fylt av vold, fyll, frykt, seksuelt misbruk og et totalt sviktende offentlig system. Både lærere, skole og andre innstanser er totalt fraværende i filmen, kanskje noe satt på spissen, men allikevel gjenkjenbart for noen av oss.

Det er også derfor jeg synes det er synd at Olin bruker sin egen film til å proklamere sitt standpunkt i forhold til heroin. Personlig tror jeg nemlig at utdeling av heroin er en blindvei i den store helhetlige rusomsorgen. Jeg tror nemlig ikke at vi hjelper de svakeste ved å kalle stoffet de putter i seg, for medisinen deres. Jeg mener nemlig at vi tråkker bare mer på dem ved å gjøre det. Jeg er kanskje en av få som fortsatt misliker å omtale rusmisbruk som en sykdom. Kreft, diabetes osv er en sykdom, rusmisbruk er en tilstand her og nå, som jeg mener har godt av å ikke bli sett på som en sykdom. Det betyr ikke at jeg ikke ser rusmisbrukere som pasienter i en offentlig hjelpesystem, for det er de. For pasientrettighetene er i en slik situasjon, for denne gruppen uhyre viktig hvis vi skal behandle mennesker med respekt. Men nok om sykdomsdiskusjonen….

For noen uker siden kom SIRUS(Statens institutt for rusmiddelsforskning) med en rapport/evaluering av sprøyterommet i Oslo. Det er ingen tvil om at denne rapporten er mer positiv enn den som kom for noen år siden, men jeg undrer fortsatt over dette sprøyterommet. Har det gitt den “verdigheten” alle snakket så varmt om? Har den ført til at overdosetilfellene i Norge har stupt dramatisk?? Nei den har vel ikke det. Hvorfor skal da Heroinutdeling gjøre det? Hvorfor har vi fått så stor tro på at å medisinere seg bort fra problemet vil være fasiten for alt?

Olin er veldig opptatt i både debatten men også i filmen på å få fram et godt og riktig budskap; “man kan ikke bare ta rusen fra et menneske uten å erstatte det med noe annet.”

Derfor må jeg ha hjelp med å skjønne følgende tankegang: Vi skal erstatte rusen med noe, for å bedre et menneskes liv, så vi velger å erstatte det med eksempelvis statlig heroin? hmm……

Jeg er helt enig i at skal vi få til en behandling, rehabilitering og en forebygging som virker så MÅ vi erstatte rusen med noe meningsfylt. Men statlig heroin er da virkelig ikke meningsfylt?! Det er ingen tvil om at hele det offentlige, sammen med de private aktørene på feltet, må rustes opp i forhold til å ha en mening med behandlingen og kanskje viktigst, rehabiliteringen(ettervernet) hvis det skal ha noen effekt. Kanskje akkurat derfor har jeg så liten tro på heroin, metadon eller subutex som enkeltstående tiltak. For jeg mener at vi i dag er på vei ned den veien der alt handler om å trykke mest mulig legemidler på folk, for da slipper vi å gjøre alt “det derre rundt!” Alt det rundt er jo kanskje det som betyr mest?! Det sosiale, nettverket, venner, en meningsfylt hverdag – der det FAKTISK spiller en rolle på om du ligger i senga eller ikke. Dessverre så koster nok det så mye penger at det blir vanskelig å prioritere for de som sitter med ansvaret på topp.

Enkelte av de jeg møter i jobbsammenheng, men også på min fritid mener og omtaler meg som moralisten, noe jeg for så vidt har sluttet å hisse meg opp over. For det er visstnok slik at er du uenig med de som følger en liberal ideologi i sin politikkutvikling, ja da er du moralist. Derfor reagerte jeg veldig på at Olin sier følgende til Sylvi Listhaug i tabloiddebatten: ” Hadde du stått med dem under trafikkmaskinen når de setter sprøytene sine tre ganger om dagen hadde du aldri drømt om å legge ned sprøyterommet.” Om ikke det er en moraliserende holdning, ja da veit ikke jeg! Derfor har jeg lyst til å spille samme kortet tilbake til en del der ute, som er riv ruskende uenig med meg på ruspolitikk; “Hadde du tilbring 15 år, av dine første leveår med en narkoman mamma, ja da hadde du aldri drømt om å gjøre narkotika mer tilgjengelig enn det det allerede er i dag!”

Så, da er kortene spilt, ingen minister har måttet svare for sin inkompetenthet til å ta ansvar og TV” har fått lov til å gurgle opp samme debatten om igjen, som tidligere har gått på samme program.

En siste oppfordring; Se filmen “Engelen” men se den gjerne med et annet perspektiv enn det Olin VIL at du skal, for hun klarer fint å fortelle deg gjennom hele filmen hva du skal ende opp med som mening. God film opplevelse

Hurra for narkometer!

Linker til andre og lignende saker rundt narkometer:

nettavisen.no

nrk.no

tv2nyhetene.no

vg.no

ba.no

stem nå rødgrønt er du snill!!!??!!

Jeg minner om at vi i Norge har STATSkirke, med andre ord, en kirke som skal kunne representere staten Norge og være en kirke for alle.

Jeg mener at kirken i dag ikke representerer alle norske boregere og derfor synes jeg du skal sjekke ut hjemmesiden til Åpen kirkegruppe og følge deres anbefalning når du skal stemme ved årets kirkevalg.  Åpen kirkegruppes anbefalninger.

Godt valg:)